Tannregulering og kjeveortopedisk behandling er eller kan være nødvendig for dem som har følgende problemer eller feil i bittet:
Ved frembruddsproblemer:
Årsaker til feilaktig, vanskeliggjort eller hindret frembrudd for de permanente (”voksne”) tennene kan være: Trangstillinger, frembrudd på feil sted (ektopisk), hindring i form av overtallige tannanlegg, ”vannsvulster” (cyster) rundt tannkronene, retensjon (tenner uten frembruddsevne).
Ved funksjonsproblemer:
Tennene bør fungere godt som tyggeapparat. Likeledes bør kjevens bevegelser være riktige og utvungne for at muskler og kjeveledd ikke skal bli belastet feil. Uheldige bitt kan styre kjeven feil gjennom lengre tid, og således skape forutsetningen for plager av forskjellig art. -En sak for seg er at ulike mennesker nok tåler ulik mengde av slikt.
Direkte, utløsende årsaker til plager kan være mange, blant andre slag, ulykker og plutselige kraftimpulser. For høye fyllinger eller kroner hører også med her.
Som forebyggelse:
I høyere grad før enn nå, var det slik at trangstilte tenner fikk mange hull. Bedret folkeopplysning, blant annet gjennom Den offentlige tannhelsetjenesten, samt bruk av ”fluor” (dvs. natriumfluorid-tilsetning i tannpasta, tabletter, skyllevæske, m.v.) har bedret tannhelsen mye. Likevel gjenstår det faktum at trangstilte tenner er vanskeligere å holde rene. Bakteriebelegg (såkalt plaque) vil dessuten lettere bryter ned tannfestet ettersom folk blir voksne og eldre, dersom man ellers er disponert for slik bakteriefremkalt tannkjøttsbetennelse.
Store overbitt er typiske eksempler på feilbitt som svært lett gir tannskader. Overbitt gjør at tennene ”tyter” ut mellom leppene, og leppene greier ikke å ta av for støt. Skadene kan til dels være alvorlige. I slike tilfeller kan det være fornuftig å i hvert fall redusére overbittet nokså snart etter at de nye fortennene er frembrudt (såkalt tidligbehandling ved 8-9 års alder).
Underbitt av visse typer bør også korrigeres tidlig (interceptiv behandling eller også vekstadapterende behandling).
Kryssbitt som styrer kjeven feil – er et typisk ”skjevt bitt”. Dette bør rettes tidlig, slik at skjevheten (asymmetrien) i tannbuene ikke får ”satt seg”.
Ved Lyddannelse:
Feil uttale av enkelte lyder kan være forbundet med feil i tannstillingen, f.eks. ”labiodentale lyder” ( /f/, /v/ ) og ”dentale” og ”alveolære” lyder ( /s/, /sj/, /t/, /d/ m.fl.). Dette dreier seg imidlertid gjerne om et komplisert samspill mellom lepper, tenner, tunge og nerveimpulser (nevromuskulære forhold). Et samarbeid mellom logoped, kjeveortoped og ikke minst pasienten med foreldrene vil være av avgjørende betydning.
Ved estetisk problematikk:
Utseendet kan være viktig nok i seg selv. Men estetikk er gjerne noe mer enn bare utseendet. Enten man liker det eller ei, spiller det en ikke uvesentlig rolle for ens psykiske velbefinnende å se ”ordentlig” ut. Det finnes nok også en del psykososialt betingete forhold som gjør feilbitt mer eller mindre belastende (jfr. det folkelige uttrykket ”tenna på tørk” om overbitt, ”drukne i dusjen” om underbitt og ”tennene kasta inn i munnen” om trangstillinger!). Estetikk har ingenting å gjøre med det noen tror, at det gjelder å ”gjøre alle like i munnen” – dét er hverken mulig eller ønskverdig!
