Barn vokser, men det er likevel sjelden at bittfeil er noe barn ”vokser av seg”. Dessverre er det langt vanligere at de forverrer seg. Men – dersom en bittfeil behandles til rett tid, kan likevel veksten ofte utnyttes positivt slik at man kan oppnå et godt resultat på en enklere måte. Det er derfor viktig at barnet ikke henvises for sent til kjeveortopeden.

Tidlig behandling (7-9 år)

En rekke bittfeil bør vurderes av spesialist tidlig slik at behandling kan startes dersom det kan hindre en forverring:

Underbitt
Kryssbitt med for smal overkjeve
Åpent bitt i fronten
Agenesier i fronten
Stor plassmangel for de nye fortennene
Store overbitt som ellers ville øke

Behandling i vekslingstannsettet (10-13 år)

I denne alderen felles resten av melketennene og alle nye tenner, unntatt visdomstenner, bryter fram.  Mange bittfeil manifesterer seg i denne perioden og skaper problemer for overgangen til et funksjonelt og pent voksent tannsett.

Behandling når alle nye tenner er kommet (etter 12-13 år)

En del mindre bittfeil kan utsettes til denne alderen. Man kan da få kortere tid med regulering fordi alle tenner er kommet og man kan utføre behandlingen rasjonelt og uten forsinkelser. Men – man skal nok veie dette opp mot erfaringer som ganske entydig viser at barn / ungdom i denne alderen som regel synes det er en større belastning med regulering enn yngre barn.

Av og til vil man først i denne alderen oppdage enkelttenner (som regel hjørnetenner i overkjeven) som ikke kommer til normal tid. Dette kan lett overses tidligere i tannsett der alt synes å gå greit og der ikke er andre bittfeil. Dette bør behandles straks det oppdages, da tenner som ikke bryter fram til normal tid, kan ligge feilplassert og skade nabotennene.

Kort huskeliste for kjeveortopedisk diagnostikk

3 – 6 år:

• • • • Vurdér hjørnetannsavstandene! Obs! Intense smokkbrukere og kryssbitt!

6 – 9 år:

• • • Frembrudd av 1. molarer og incisiver
      • Ektopisk frembrudd
      • Inverteringer (Interceptiv spatel under frembrudd, ellers henvise)
      • Total plassmangel for lateraler (og evt. tap av melkehjørnetennene)
    • Store overbitt (erting og traumefare)
    • Posteriore kryssbitt
      • Tvangsføring? Fortsatt fingersuging?
    • Anteriore kryssbitt (Tvangsføring?)
    • Agenesier
      • Lateraler

9 – 10 år:

• • • Agenesier
      • Premolarer. Obs! Vurdér muligheten for autotransplantasjon før det er for sent!
    • Frembrudd av hjørnetenner
      • Kan de palperes? Tipper lateralene labialt? Behov for røntgen?

10 – 12 år:

• • • Over- og underbitt
    • Dype bitt med palatinal påbiting
    • Trangstillinger og feilstillinger

   

  Kommentarer:

  Agenesier:

  Agenesier av 12 og 22 bør helst diagnostiseres allerede ved 7 års alder (røntgen!), slik at kjeveortopeden eventuelt kan velge å ekstrahere 52 og 62.

  Agenesi av 35, 45 og 15, 25: Man kan hevde at dette helst bør diagnostiseres allerede ved 8 års alder (bitewings)! På den måten har kjeveortopeden en reell sjanse til å velge autotransplantasjon som del av behandlingen: Neste gang pasienten blir innkalt til kontroll kan det være for sent å få satt det i verk!

  Behandling i to faser:

  Udiskutable indikasjoner for tidlige henvisninger som muliggjør behandling i to faser er:

  • Traumefare.
  • Mobbing.
  • Korreksjon av funksjonsforstyrrelser som ubehandlet vil forverre bittfeilen.
  • Overbitt som er så store at vi ikke tør vente (av frykt for ikke å komme i mål med kun én fase.

   

  Indikasjoner for tidlig behandling:

  1.     Opplevde problemer

  a.     Erting
  b.     Negativt selvbilde

  2.     Funksjon

  3.     Risiko for skade

  4.     Når tidlig behandling gir best resultat

  5.     Når utsettelse ikke betyr noen fordel

  6.     Fellings- og frembruddsproblemer

•  

  Avvik som bør behandles tidlig, eksempler:

   

  1. Erting, negativt selvbilde

  a. Ekstreme overbitt
  b. Ekstrem trangstilling
  c. Ektopi i fronten
  d. Manglende fortenner

  2. Funksjon

  a. Leppe-, kjeve, ganespalte (LKG)
  b. Omfattende åpne bitt
  c. Svært dype bitt
  d. Underbitt, kryssbitt, saksebitt

  3. Risiko

  a. Store overbitt
  b. Tvangsføring
  c. Ektopi (særlig hjørnetenner) som kan føre til resorpsjon (særlig fortannsrøtter)

• 4. Bedre resultat

  a. Vekstavvik i overkjeven
  b. Ekstrem plassmangel

   5. Ingen grunn til utsettelse

• a. Inverterte fortenner

  6. Fellings- og frembruddsproblemer

  a. Sekundær retensjon og tap av 2. melkemolarer
  b. Ektopi av 1. molarer
  c. Ektopi av 13 og 23
  d. Sen utvikling og ektopi av 2. premolar

  Fellings- og frembruddsproblemer:

  • • • Trangstilling
        • Impakterte (”inneklemte”) tenner (for eksempel ved plassmangel etter tidlig tap av melketenner)
  • • • Ectopisk frembruddsretning og ectopisk retinerte tenner
        • Seksårsjeksler
        • Hjørnetenner
        • Premolarer
        • Annet (fortenner etter traumer, herunder med dilacererte røtter)
  • • • Noe hindrer frembruddet / Mechanical failure of eruption (MFE)
        • Ankylose (hardvevsforbindelse mellom rot og ben)
        • Overtallige tenner (som ligger i veien for nye, permanente tannanlegg)
        • Permanente tannanlegg som ligger over hverandre, (f. eks. 8’er-anlegg som ligger over 7’er-anlegg
        • Cyster eller annen patologi
  • • • Sekundært retinerte melketenner (f. eks. sekundært retinerte 2. melke-molarer, og med agenesi av 2. premolarer)
  • • • Sekundært retinerte melketenner står i veien (f. eks. kan sekundært retinerte 2. melke-molarer står i veien for 2. premolarer, skjønt denne kombinasjonen er sjelden et problem)
  • • • Feil posisjon av tannanlegget (posisjonsanomali, jfr. transposisjon og ectopi)
  • • • Primary failure of eruption (PFE) (dvs. at selve frembruddsmekanismen ikke fungerer)
  • • • Generelt treg tannutvikling (for eksempel av 2. premolarer)

•  

  Kjeveortopedisk journalvedlegg

  Nedenfor følger en oppstilling over henvisningstidspunkter relatert til malokklusjoner. Den er utformet som et vedlegg til pasientenes behandlingsjournal (etter. spes. i kjeveortopedi, Tor Edm. Torbjørnsen):

  Vedlegget er ment å skulle følge pasientens journal fram til fullt permanent tannsett er eruptert. Den bør da ved hvert årlige, evnt. halvårlige besøk inngå som en naturlig del av den totale undersøkelsesrutinen.

  Man sjekker i de ikke-skraverte feltene ved de enkelte utviklingstrinn, og krysser av med lett synlig farge. Dersom det aktuelle tannstillingsavvik finnes, krysses ved “JA”, og pasienten henvises til kjeveortoped (noteres til høyre på skjemaet). Dersom det står “JA?” i den aktuelle rubrikken, bør pasienten henvises dersom avviket er stort (f.eks. kryssbitt med tydelig sideforskyvning av haken, horisontale overbitt større enn 10 mm, åpne bitt med kun okklusjon på seksårsjekslene, plassproblemer som hindrer erupsjon, agenesi av mer enn to tenner, retinerte tenner når man ikke lenger har tro på spontant frembrudd). Ved mindre avvik, kan situasjonen avventes til neste utviklingstrinn og tidspunkt for avkryssing på skjemaet.

  Ved avkryssing ved “NEI” henvises selvsagt ikke til kjeveortoped, med det skal krysses av likevel slik at man lett kan se at kontrollen er utført.

  UTSKRIFTSVENNLIG SKJEMA