Generelt:
Barn og unge (inntil utløpet av det året de fyller 20 år) har rett til støtte fra Folketrygden for utgifter til tannregulering. Barn og unge er altså prioritert av det offentlige. Det norske systemet er da slik at henvisning fra allmenntannlege må foreligge, og at henvisningen skjer til godkjent spesialist.
Støtten fra Folketrygden, refusjonen, er ikke behovsprøvet i økonomisk forstand. Det er altså ikke foreldrenes økonomi som er avgjørende for hvilken grad av støtte man får. Derimot er refusjonen avhengig av bittfeilen, og dermed behandlingsbehovet i faglig forstand.
Det faglig begrunnete behandlingsbehovet fastlegges gjennom en såkalt indeks, NOTI (Norwegian Orthodontic Treatment Index). Indeksen finnes på et særskilt trygdeskjema som henviseren (tannlegen el. tannpleieren skal fylle ut, og som pasienten alltid får med seg.
Folketrygden bruker såkalte offentlige takster. Etter et forhandlingsbrudd mellom Staten og Den norske tannlegeforening i 1995 ligger de offentlige takstene lavere enn de private tannlegenes, og tannlegene fastsetter nå honorarene ut fra omkostningene og kravet til lønnsomhet.
De offentlige takstene utgjør det såkalte refusjonsgrunnlaget. Av refusjonsgrunnlaget regnes det automatisk ut et prosentvis refusjonsbeløp, og det er behovsindeksen som gir nøkkelen til den riktige prosentsatsen.
Av den grunn som er nevnt ovenfor, forstår man at det alltid vil være en del av tannlegenes honorar man ikke får refundert noe av, og at den bakenforliggende årsaken er politisk. Men forøvrig vil de mest aktuelle prosentsatsene være 40 eller 75. I noen tilfeller er satsen 100 (ved ortognatisk kirurgi, leppe-kjeve-ganespalter, syndromer), mens den i atter andre tilfeller settes til 0.
Det finnes videre en kategori honorarer og refusjonstakster som brukes ved første gangs undersøkelse. Dette gjelder selve undersøkelsen og et par røntgenbilder, men ikke tannmodeller, andre typer røntgenbilder eller fotografier som er (eller kan være) nødvendige for en ordentlig og fullstendig behandlingsplan.
Alle disse forholdene vil det selvsagt bli nøyaktig redegjort for før en eventuell behandling kan begynne. Under behandlingens gang har man dessuten når som helst mulighet til å få vite hvor stort honorar som er påløpt for selve behandlingen.
Fordi vi har et system med hovedsaklig private kjeveortopediske kontorer i Norge, vil alle mennesker som ønsker det kunne søke behandling (hos private eller offentlige kjeveortopeder). For pasientene finnes det ingen aldersgrense som sådan, hverken praktisk eller faglig sett. Voksne kan altså strengt tatt konsultere en kjeveortoped uten henvisning, men i praksis er det selvfølgelig ønskelig med et samarbeid mellom allmenntannlegen og kjeveortopeden.
Direkte oppgjørsordning med trygden
Omtrent alle kjeveortopeder i Norge har en avtale om såkalt direkte oppgjør med trygden. Dette betyr at det for refusjonsberettigete behandlinger ikke skal betales annet enn egenandeler, mens refusjon utbetales direkte til kjeveortopeden. Dette innebærer en ønsket rasjonalisering for Rikstrygdeverket, samtidig som foreldrene og pasienten får det lettere. De slipper å legge ut hele honoraret for behandlingen, og de slipper å kontakte NAV (egentlig HELFO).
Eksempler på honoraroverslag
(etter mønster av normative honorarer):
| Innledende behandling: | Kr 4.000 – 12.000 |
| Ortopedisk behandling: | |
| Som innledning til fast apparatur u/headgear | Kr 5.000 – 9.000 |
| Som innledning til fast apparatur m/headgear | Kr 6.000 – 10.000 |
| Enkel ortopedisk behandling | Kr 9.000 – 15.000 |
| Ortopedisk behandling | Kr 13.000 – 19.000 |
| Behandling med fast apparat, en kjeve: | |
| Enkel behandling | Kr 9.000 – 15.000 |
| Gjennomsnittsbehandling | Kr 19.000 – 23.000 |
| Vanskelig behandling | Kr 20.000 – 26.000 |
| Behandling med fast apparatur, begge kjever: | |
| Enkel behandling | Kr 19.000 – 23.000 |
| Gjennomsnittsbehandling | Kr 25.000 – 33.000 |
| Vanskelig behandling | Kr 25.000 – 38.000 |
| Tillegg ved kirurgi: | Kr 3.000 |
Anmerkninger:
Timetakstene justeres ihht. konsumprisindeksen. Medbestemmende vil også være økningen i materialutgiftene under behandlingens gang.
Overslag blir alltid gitt, begrenset innenfor et fornuftig intervall. Honoraret blir forøvrig beregnet etter total ressursbruk ved behandlingens avslutning.
Trygden refunderer for hele behandlingen, også om denne fortsetter etter at pasienten har fylt 20 år.
Økning av refusjonen når to søsken eller flere har regulering
Fra 1. januar 2002 gjelder følgende bestemmelse: I familier med to eller flere søsken med behov for kjeveortopedisk behandling av bittavvik, økes refusjonen for dem som får 75% til 90%, og for dem som får 40% til 60%. Dette gjelder altså fra og med det andre barnet.
I skriv fra HELFO av 7. juni 2012 presiseres følgende: ”For at utvidet stønad til utgifter til kjeveortopedisk behandling fra og med det neste barnet skal gjelde, er det et vilkår at det kan dokumenteres at behandling av det første barnet har påført familien faktiske utgifter”. Videre: ”Gyldig dokumentasjon kan for eksempel være kopi av regninger”. Og sluttlig: ”Vi (dvs. HELFO) anser ikke opplysninger om kun navn og fødselsdato på tidligere søsken som har mottatt kjeveortopedisk behandling, som tilstrekkelig dokumentasjon på at en familie er påført faktiske utgifter”.
Voksne
I noen tilfeller kan voksne også få støtte til tannregulering:
Bittfeilen er så alvorlig at det kreves både tannregulering og kjevekirurgi.
Manglende tannanlegg er medfødt, og lukene i tannrekken skal lukkes med tannregulering, eller med broer/implantater som krever kjeveortopedisk forbehandling.
Uvanlig stor tannslitasje der en bittfeil må reguleres før de nedslitte tennene kan bygges opp igjen.
Pasienter med spesielle sykdommer som gir rett til gratis tannbehandling.
Pasienter med tanntraumer som skal behandles i kombinasjon med tannerstatning.
Pasienter med marginal periodontitt (tannkjøttssykdom).
