Øre-, nese-, halsspesialiteten i medisin er et typisk grenseområde for oss. Til denne spesialiteten hører blant mange ting ørebetennelser (f.eks. sekretorisk otitt), halsinfeksjoner, allergitilstander, ansiktssmerter og søvnrelaterte pusteforstyrrelser (søvnapné og snorking).
Store, betente mandler (tonsiller i svelget) fjernes av og til dersom svelget blir tilstoppet og betennelsene er alvorlige og hyppige.
Det finnes også en type mandler som sitter høyere opp, i nesesvelget (adenoider). Også disse kan tette for mye for luften, fra nesen til lungene.
Disse vevsansamlingene må likeledes av og til fjernes, eller reduseres i størrelse. Imidlertid må slike inngrep vurderes nøye, fordi det kan oppstå utetthet og nasal tale som bivirkning.
Teoretisk vil forstørret vev som tetter for luftstrømmen i halsen hos barn, føre til blant annet smal gane og derved kryssbitt (f.eks. et skjevt, enkeltsidig kryssbitt). Dette ville skje regelmessig og i uttalt grad dersom nesen var 100% tettet, hele tiden. I praksis kan allergi og/eller forstørrete tonsiller gjøre at luften til tider går delvis gjennom nesen og delvis gjennom munnen.
I mange tilfeller vil også barna ubevisst presse tungen lavt, fremover i munnen (selv om munnen ikke er åpen). Dette er en manøver som ”drar med seg” tunge tonsiller og som derved letter luftgjennomstrømningen. Om natten kan det være at slike barn snorker og/eller sliter tungt for å trekke pusten. Vi kan observere at tungepresset både fører til kryssbitt og åpent bitt foran (åpent bitt gjør at tennene ikke kan bite sammen).
Det skal lite til å slik delvis få tettet halsen eller nesen på barn, fordi dimensjonene i halsen er mindre, samtidig som vevet (slimhinnene med tonsillene) er tykkere enn på voksne. Plassforholdene kan være spesielt dårlige ved ca. 7 års alder, og når man tenker på at den aller største utviklingen av kjevene skjer før 10 år, er det ikke rart at vi ofte ser mer eller mindre kryssbitt og åpent bitt hos barn som har en historie med øre-, nese- og halsplager.
Nettopp ved ca 9 års alder er det i tilfeller med kryssbitt at vi ønsker å gjøre en viktig del av den kjeveortopediske behandlingen, nemlig med ekspansjon (breddeøkning) av for smale tannbuer. Vi sikrer derved at tannbuene (dento-alveolarkomplekset) i fortsettelsen kan vokse symmetrisk. Av og til er det godt synlig når underkjeven ikke lenger ”skjener” ved sammenbiting!
Dersom asymmetrien ved kryssbitt forblir ubehandlet til langt opp i tenårene, kan muligheten for å få en god, stabil opphevelse av kryssbittet være drastisk redusert. Men selve de forholdene som frembragte kryssbittet, nemlig øre-, nese- og halsplagene, kan kanskje være borte…
