Når bør pasientene henvises?
Generelt: Pasientene bør henvises så tidlig som mulig i alle tilfeller der utsettelse vil føre til alvorlige funksjonelle og/eller estetiske problemer. I praksis kan det rette tidspunktet være når pasientene er tidlig i blandingstannsettet (6-8 år), sent i blandingstannsettet (8-11 år) eller eldre (tidlig i adolescensen eller når alle permanente tenner er frembrudt).
Det er ikke uheldig å henvise tidlig når man er usikker. Det må alltid bli opp til kjeveortopeden å avgjøre når behandling faktisk skal igangsettes.
Fremfor å la uheldige skeletale diskrepanser eller enkelte dentoalveolære eller dentale avvik fortsette å utvikle seg, bør tidlig behandling vurderes i tilfeller med:
Store overbitt (øker sjansen for å lykkes).
Traumefare (skader på tenner) og mobbing!
Underbitt og invertering (mange, få eller én tann i underbitt).
Kryssbitt (laterale, anteriore) med tvangsføring. (Kan komme av smokkbruk, se forklaring på hvordan: www.ortodent.no ).
Stor grad av trangstilling.
Frembruddsforstyrrelser av hjørnetenner (Husk å sjekke (palpasjon, røntgen) hjørnetennene ved 10 år!)
Når tidlig behandling kan bli eneste behandling.
Det er kjeveortopedens vurdering hvorvidt Angle kl III–kasus (maxillær retrognati -> ansiktsmaske, eller mandibulær prognati -> hakekappe) bør eller kan behandles tidlig.
Derimot kan man ikke forvente at tidlig behandling av rene såkalte progeni-kasus kan lykkes. Hovedbehandlingen av slike må utsettes til sent i tenårene, da veksten praktisk talt er avsluttet: Tannregulering kombinert med ortognatisk kirurgi! (Til forskjell fra andre typer pasienter, vil ortognatisk-kirurgiske pasienter også få refusjon fra trygden etter fylte 20 år!)
Kooperasjonen (samarbeidet) er gjerne langt bedre hos de yngre pasientene. Dersom pasientene har store overbitt, vil det være fornuftigst å modifisere veksten over lengre tid; det bedrer sjansen for å lykkes. Likeledes vil tidlig behandling av mild maxillær retrognati eller mandibulær prognati kunne bedre sjansen for å lykkes, eller endog gjøre ortognatisk kirurgi overflødig. Tidlig ekspansjon av smale overkjever (”Rapid Maxillary Expansion”) vil foruten å bedre sjansen for å lykkes, også gi bedre plassforhold. (I beste fall kan ”RME” også gi lettere luftgjennomstrømning i nesen.)
Noen ganger kan tidlig behandling gjøre senere behandling overflødig (!); man sikrer et funksjonelt godt bitt, samtidig som man kanskje ikke legger avgjørende vekt på detaljer av rent utseendemessig art (som er forutsigbare og som manifesterer seg senere) – det forblir foreldrenes avgjørelse!
En opplagt ulempe med tidlig behandling er selvsagt den lengre sammenlagte behandlingstiden. Men igjen; i mange tilfeller må dette være opp til foreldrene å avgjøre, når de er informerte (”informed consent”).
Adolescens og vekstspurt: Det er godt kjent at jenter har et gjennomsnittlig maksimum i veksthastighet ved 12,5 år, og at gutter har slikt maksimum ved 14,5 år (”topp på vekstspurten”). Individuell variasjon er betydelig, men poenget er at utnyttelse av slik vekstspurt er uhyre verdifull i kjeveortopedisk behandling. Kjeveortopedisk behandling bør være igangsatt eller i alle fall planlagt i god tid før vekstspurten når sitt maksimum. –Det er en tendens til at jenter blir henvist for sent til kjeveortopedisk behandling!
Retinerte hjørnetenner: Ufrembrudte hjørnetenner kan ligge vendt fremover og/eller palatinalt. Det hender dessuten at de resorberer fortannsrøtter.
Henvisning for sikkerhets skyld: Det hender man håper at problemer med f.eks. plassmangel blant permanente fortenner eller i hjørnetannsområdet samt høylabialt frembrytende hjørnetenner, løser seg selv under den videre tannvekslingen. Vi mener slike funn kan berettige henvisning for konsultasjon, for sikkerhets skyld.
Kjeveortopedisk journalvedlegg
Nedenfor følger en oppstilling over henvisningstidspunkter relatert til malokklusjoner. Den er utformet som et vedlegg til pasientenes behandlingsjournal (modifisert etter tannlege, spes. i kjeveortopedi, Tor Edm. Torbjørnsen):
Vedlegget er ment å skulle følge pasientens journal fram til fullt permanent tannsett er eruptert. Den bør da ved hvert årlige, evnt. halvårlige besøk inngå som en naturlig del av den totale undersøkelsesrutinen.
Man sjekker i de ikke-skraverte feltene ved de enkelte utviklingstrinn, og krysser av med lett synlig farge. Dersom det aktuelle tannstillingsavvik finnes, krysses ved “JA”, og pasienten henvises til kjeveortoped (noteres til høyre på skjemaet). Dersom det står “JA?” i den aktuelle rubrikken, bør pasienten henvises dersom avviket er stort (f.eks. kryssbitt med tydelig sideforskyvning av haken, horisontale overbitt større enn 10 mm, åpne bitt med kun oklusjon på 6+6, plassproblemer som hindrer erupsjon, agenesi av mer enn to tenner, retinerte tenner når man ikke lenger har tro på spontant frembrudd). Ved mindre avvik, kan situasjonen avventes til neste utviklingstrinn og tidspunkt for avkryssing på skjemaet.
Ved avkryssing ved “NEI” henvises selvsagt ikke til kjeveortoped, med det skal krysses av likevel slik at man lett kan se at kontrollen er utført.
UTSKRIFTSVENNLIG SKJEMA
